Fotografier – En reise i tiden

Fotografier er som en tidskapsel. Det er en permanent gjengivelse av en tid og et sted, som aldri kommer igjen. Et bilde fanger ikke bare de fysiske omgivelsene, men det skaper også et bilde av stemning og følelser som ikke kan beskrives med tekst.

photo

I mer enn hundre år har man spart på minnene sine i fotoalbumer, og vist det frem til alle som vil se. Hvem her ikke sittet i stuen til en gammel tante og tittet igjennom fotoalbumer, mens hun forteller historier fra øyeblikkene?

Men er denne tiden forbi? Nå om dagen er det de færreste ungdom som har en fysisk fotoalbum, og hvis de har en kaller de den en scrapbook. Bilder ligger for det mest lagret på mobiler, datamaskiner, eller et eller annet sted i det store Internettet. Fotoalbumer er digitalisert og deles med venner og kjente på sosiale medier, isteden for hjemme i stuen.
Den aller største forskjellen i fotografier før og nå er kanskje det at før var et bildebevis bevis godt nok for alle. Men kan man stole på alt man ser på bilder nå om dagen? Før digitalkameraet kom tok man et bilde, eller kanskje to, for man visste jo ikke hvordan det kom til å se ut før man fremkalte filmen.

Nå tar man gjerne 10 bilder av gangen, og sletter de som ikke blir bra, eller så redigerer man de bare, så blir de som man vil uansett hvordan utgangspunktet var, men er ikke da ordet bildebevis utgått på dato? Og med et redigert bilde mister man litt den tidskapselen som et bilde en gang var. Er bilder fortsatt en permanent gjengivelse av en tid og et sted, selv om man endrer litt her og der?